Da skal alt være som normalt igjen. Christian er på skolen, Benedicte har normal basj og er i godt humør og Mona er på blogger'n! Det har vært lange dager, men når Benedicte ler så hun hyler, da glemmer man liksom alt som var slitsomt! Jeg vet ikke om det er sånn mammahukommelsessviktsyndrom, dette. At man glemmer smerte og alt som har vært fælt når barnet ditt smiler til deg. Jeg tror det må være noe som gjør at kvinner føder om og om igjen. For smerten er virkelig stor, men med en gang barnet er ute så har de på magiskt vis forsvunnet. På et nanosekund, altså! Merkelige greier. Jeg husker jeg fikk Benedicte på brystet, smilte til Christian og sa: Åh, jeg vil ha flere!!!! Tror ikke jeg sa det da jeg lå i badekaret og bannet og var utrolig sint på alle og enhver!!!!!!Ja, ja, det er vel heller ingen som har sagt at kvinner er enkle og ukompliserte heller..........