Skal man forberede seg på at noe kan gå galt eller skal man bare være positiv og håpe på det beste?

Jeg prøver å være realistisk. Positiv, men realistisk. Samtidig så kjenner jeg at noen ganger så må jeg prøve å forberede meg på at vi kanskje ikke får flere barn. Og jeg kjenner at det sliter jeg litt med. Aldri mer gå gravid? Ikke gi Benedicte søsken? Jeg vet ikke helt om jeg er villig til å gi opp dersom det ikke blir noen barn av denne siste runden...... Vi vet ennå ikke hvordan det går. Jeg går fortsatt på sprøyter og på fredagen skal vi på ultralyd og se hvordan det står til med eggene mine. Og jeg kjenner at jeg har overhodet ikee forberedt meg på at vi kan få beskjed om at her er det ingen egg! Det har ikke skjedd på de 2 første rundene, da hadde jeg veldig bra eggproduksjon. Men jeg tror jeg kanskje må innse at det er ingen garantier for at vi får hentet ut egg. Og dersom vi får hentet ut egg, så er det ikke sikkert de er bra.
Jeg husker på det siste forsøket vårt før sommeren. Da skulle jeg tilbake og sette inn et egg. Da hadde vi 2 egg igjen og 1 av de skulle settes tilbake. Jeg begynte på medisiner, men dagen før tilbakesettingen fikk jeg telefon fra laboratoriet om at eggene hadde ikke tålt opptiningen. Det var jeg overhodet ikke forberedt på, for det hadde ikke skjedd før. Og vi har satt tilbake noen egg underveis, altså.
Så da tenker jeg : forberede seg på det værste, men håpe på det beste?!?!?!
Jeg har ikke så lett for å gjøre det, jeg altså. Jeg er evig optimist ( ja, med en ironisk tone, da), jeg klarer liksom ikke å forberede meg på noe fælt, jeg.

I'm all inn!!!!!! Så får vi heller gå på snørra!!!!!!!!!!!!