Vi har hatt noen dager hvor Benedicte ikke har villet legge seg. Det hele startet i forrig uke da hun var syk. Hun hadde  masse feber og fikk da sove i vår seng. Da hun ble frisk på  fredagen så ville hun ikke sove i sin egen seng igjen. Jeg måtte til slutt legge meg sammen med henne og bære hene over i hennes seng etter at hun hadde sovnet. På lørdagen skjedde det samme. På søndagen bestemte jeg meg for å la henne skrike helt til hun sovnet. Jeg la henne i senga si og slo av lyset. Jeg satte meg ved siden av senga, med ryggen til. Hun skrek i 20 minutter før hun gav opp og sovnet. I går gjorde jeg det samme og hun skrek i 5 minutter før hun sovnet. Nå har jeg lagt henne uten skriking og hun ligger bare å skravler med seg selv! Akkurat som hun gjorde før hun ble syk. Jeg kjenner at jeg blir litt stolt og glad for at jeg mestrer ting som jeg i utgangspunktet ikke trodde jeg ville klare. Jeg hadde klokketro på at metoden virket, jeg var bare usikker om jeg ville klare å være konsekvent. Jaggu, gikk det bra, gitt.  


Vi har i dag spist en skikkelig retro middag: Snitsel med pommes frites og bearnaisesaus. Nydelig, var det! Manglet egentlig bare gele til dessert........


Nå skal jeg snart dra på trening igjen. Det skal bli godt å få rørt på gamle skrotten:)