tirsdag 28. august 2012
takk
Tusen takk for alle tilbakemeldingene jeg fikk på forrige innlegg. Det varmer i hjertet og gjør at jeg er er glad for at jeg torde:) Av forskjellige grunner så har jeg bestemt å endre navn på bloggen. Adressen er nå www.monasinverden1.blogspot.com . Følg oss videre der og se hvordan det går med oss:)
mandag 27. august 2012
Jeg har gått noen runder med meg selv om jeg skal gi etter for lysten å dele vår veldig personlige historie. Foreløpig havner alle disse innleggene i "ventekurven" for kanskje å bli publisert en dag.
Benedicte kom jo til verden etter mange års prøving og bare feiling. Vi måtte til slutt til fertilitetsbehandling med alt det som det fører med seg. Jeg skal ikke gå så mye inn på den historien, men heller la dere være med på en ny historie.
Mandag 26 mars ringte jeg til fertilitetsklinikken på St. Olavs og lurte på om vi fikk komme til samtale igjen. Vi har fortsatt embryoer (egg) liggende på fryseren der og ville veldig gjerne prøve flere ganger. Jeg har så veldig lyst på flere barn og selv om jeg er superfornøyd over at vi har fått Benni, så vil vi veldig gjerne at hun skal få søsken
Så jeg ringte og spurte om hvordan vi skulle går frem. Jeg var ikke sikker på om vi trengte en ny runde via fastlege eller om vi bare kunne begynne rett på. Jeg snakket med verdens beste Bente, hun var med oss sist gang også. Det var veldig godt å få snakket med en "kjent" person. Hun kunne fortelle meg at det for tiden er kapasitet på klinikken, noe som betyr at vi fikk komme.
Det som nå skjer er at jeg må vente på neste menstruasjon og deretter ringe klinikken. Vi får da time ca 9-10 dager etter første dag i menstruasjon og skal da ta ultralyd. Ser alt bra ut kan det være at vi får satt tilbake egg allerede i månedskifte april/mai. Jeg kommer tilbake med et nytt innlegg etterhvert. Jeg kjenner at jeg trenger å få skrevet ned dette etterhvert som det skjer, så får jeg se etterhvert hva jeg kommer til å publiserer. Jeg søkte veldig mye på nettet sist vi prøvde behandling, men fant veldig lite. Det var mye faglitteratur, men veldig lite personlig informasjon. Jeg tror fortsatt at prøverbehandling er litt tabu og at mange føler at det er et nederlag å ikke klare å bli gravide på egen hånd. Det har jeg full forståelse for og jeg skjønner at ikke alle vil dele dette med alle. Jeg har heller ikke helt bestemt meg ennå for om og når jeg publiserer dette. Men jeg kjenner allerede nå at det hjelper å får skrevet ned dette.
24 april: i dag har vi vært på sykehuset for å sjekke at alt er i orden og at vi er klare for en ny tilbakesetting. Alt er i skjønneste orden og vi skal om noen dager sette tilbake et egg i naturlig syklus. I morgen skal jeg begynne å tisse på en pinne for å sjekke om jeg har eggløsning. Den dagen jeg får utslag på pinnen( den fungerer akkurat som en graviditetstest) skal jeg ringe sykehuset og avtale time for tilbakesetting. Jeg skriver nå bare fortløpende det som skjer. Så jeg kommer tilbake med mer info nå eggløsningen kommer:)
1 mai fikk jeg utslag på eggløsningstest og ringte til sykehuset. Jeg fikk beskjed om å starte med medisin dagen etter og jeg fikk time 4 mai for tilbakesetting av et stk opptint egg.
4 mai: nå har vi satt tilbake et egg og må nå vente i 14 dager. Har ikke menstruasjonen kommet innen da, skal vi ta en graviditetstest. Det er faktisk disse 2 ukene som er det værste med hele behandlingen, spør du meg. Alle medisinene og vilt fremmed som undersøker deg i underlivet og stiller intime spørsmål takler jeg helt fint ( nogenlunde i alle fal) men denne ventingen er pyton. Men, men, vi får bare vente og se. Jeg kjenner på kroppen at jeg er mye mer avslappet denne gangen. Det er litt lettere å senke skuldrene når jeg allerede har lyktes en gang før. Vi fikk ofte høre forrige gang at det er viktig å slappe av og tenke på noe annet....... Det funker veldig dårlig, det surrer inni hodet ditt konstant. Det eneste du tenker på er om lykkes vi eller må vi prøve flere ganger. Men jeg kjenner at jeg klarer å slappe av litt, i alle fall. Kommer tilbake med mer info senere.
14 mai: venter og venter. Venter på at det skal bli fredag. Da skal jeg ta en graviditetstest, ja dersom menstruasjonen ikke kommer først, da. Synes jeg kjenner murringer i magen hele tiden. Man går hele tiden og kjenner etter tegn på at man har lyktes eller tegn på at man har mislyktes. At 14 dager kan gå så tregt..... Da jeg ble gravid med Benedicte tok jeg ikke testen før jeg hadde gått over testdatoen med noen dager. Jeg var så sikker på at egget ikke hadde festet seg. Benedicte var vårt 5 tilbakkesettingsforsøk, og jeg må ærlug si at man blir litt motløs etter hver gang. Man har jo fortsatt troen på at det skal gå bra, men for min del så måtte jeg prøve å skru forhåpningene nede. Mest for min egen mentale helse.... Ikke sånn at jeg gikk i kjelleren etter hvert forsøk, men jeg husker følelsen av skuffelse. Skuffelse over at kroppen min ikke var bra nok til å bli gravid, den var vond å kjenne på. Vi er jo to om dette, men det er kroppen min som ikke ville bli gravid. Heldigvis så har jeg en så fantastisk mann som Christian, som bare vil at jeg skal ha det bra. Er ikke så ille det:)
16 mai: vente, vente, vente. Synes jeg kjenner alt mulig rart i magen, hele tiden. Jeg husker ikke hvordan det føltes sist gang. ja, ja, tålmodighet fikk ikke jeg utlevert i alle fall.
17 mai: hurra for 17 mai og der kom mensen:( jeg hadde det på følelsen, sjø. Ble litt skuffet, men det gikk overraskende greit. Syntes synd på meg i en halvtime, så blir det bra etterpå. Men jeg må ha den halvtimen hvor jeg synes verden er urettferdig og at alt er imot meg. Når den lille stunden er over, tar jeg med sammen og tenker over alt som er bra i livet. Og det er ganske mye, det:)
Jeg ringte sykehuset i dag (18 mai) og fortalte at jeg hadde fått mensen. Heldigvis hadde de ledig kapasitet til at vi kan sette inn et nytt egg allerede på denne syklusen. Det vil si at jeg skal på ultralyd allerede neste fredag den 25. Noen ganger er Norges helsevesen toppers. Jeg måtte sitte 43 minutter i telefonkø før jeg fikk snakket med de på fertilitetsklinikken, men det er jo bare peanuts.
Så nå sitter jeg på Tulla Fischer og trøster meg med pizza og Cola, ordentlig cola! Hehehe!
27 mai: På fredagen (25 mai) var vi igjen på sykehuset for å ta en ny ultralyd. Vi fikk vite at syklusen min ikke var helt etter skjema. Det er helt vanlig at menssyklusen noen måneder er lengre enn andre måneder og motsatt. Derfor skal vi tilbake igjen på tirsdagen for å sjekke hvor langt jeg har kommet. Er jeg kommet langt nok så skal jeg begynne å tisse på pinne igjen for å måle når eggløsningen er. Så da er det igang igjen.
Det går overraskende greit. Jeg har nå hatt noen herlige dager hjemme sammen med Benedicte (pinsa) og da mister jeg litt fokuset på flere barn. Jeg er superfornøyd med å ha fått henne og noen vil vel si at jeg er veldig egoistisk som vil ha enda flere barn. Og det kan jeg være enig i, det er egoistisk å ville ha barn. Det må alle foreldre på en måte være enig i. Det er jo vi som vil en familie og etterkommere. Men jeg må bare prøve alt jeg kan for å gi Benedicte søsken. Om vi ikke prøver alt vi kan nå, så vet jeg at jeg kommer til å angre senere. Blir det nå slik at Benni blir enebarn, så er det helt greit, så lenge jeg vet at vi har gjort hva vi kan for å gi henne søsken. Vi har fortsatt 2 egg igjen. Blir det ikke barn av det, så har vi også nok en egguthenting igjen. Jeg er villig til å ta en slik runde igjen, men da er det stopp. I Norge får hvert par 3 forsøk. Det vil si 3 egguthentinger. Man kan ta flere privat, men dette koster fra 20 000,- og da tror jeg medisiner kommer i tillegg. Behandlingen vår koster 1500,- pr egguthenting og medisiner i tillegg. Det er når de skal hente ut egg vi bruker mest medisiner. Jeg kommer tilbake til dette dersom det blir behov for en egguthenting til.
Forteller mer etter ultralyd på tirsdagen.
29 mai: har vært på ultralyd og skal begynne å teste eggløsning i morgen.
31 mai: fikk utslag på eggløsningstesten og ringte derfor til sykehuset. Jeg snakket med en sykepleier og hun skulle ringe tilbake til meg. Dette tok noen timer så jeg skjønte noe var galt. Og det var det, siden jeg fikk utslag i dag (torsdag) betyr det at jeg egentlig skal sette tilbake egg på søndagen. Det gjør de ikke, for på søndager er det ikke folk på fertilitetsklinikken...... Jeg har hele tiden fått satt tilbake egg i naturlig syklus. De kunne sette tilbake i en lagd syklus. Det betyr at jeg må ta en del medisiner som frambringer en falsk syklus. Jeg synes ikke man skal tukle så mye med kroppen så jeg sa nei takk til det. Det som skjer nå er at jeg bare må vente til neste menstruasjon og så tar vi det derfra igjen. Får bare håpe jeg ikke får omslag bare på torsdager, da. Hehehehe!!!!
15 juni: da har jeg fått menstruasjonen igjen og har varslet sykehuset. Jeg har fått ultralyd 25 juni. Det er på dag 10 i syklusen og da skal vi være innenfor tiden. Jeg har jo bestandig fått utslag på eggløsningstesten ganske sent i syklusen, gjerne på dag 15 eller 16.
Så da får vi bare vente og se hva som skjer, forhåpentligvis får jeg ikke utslag på en torsdag igjen......
25 juni: da har vi vært på ultralyd igjen og alt så veldig bra ut. Denne gangen er det høyre side som har egg. Vi damer har jo to "reder" til disse eggene våre. De bytter på å ha egg, det trenger ikke å være hver sin gang, de bare bytter på som det passer de best:) Det som er bra med å ha to er at hvis den ene blir syk, så tar den andre bare over. Kroppen er noe ganger genial....
Eggposen så veldig bra ut, den var allerede på 15, noe som betyr at jeg var kommet langt i syklusen. Forhåpentligvis langt nok til at jeg får utslag på eggløsningstesten innen torsdag. Får jeg utslag på torsdag igjen, så får vi høre om det finnes noen andre muligheter enn å vente til neste mens. Ved neste menstruasjon er det ferietid på klinikken og da betyr det at vi må vente til augustmenstruasjonen. Og da er det ikke sikkert de har kapasitet, siden flere sikkert har måttet vente grunnet ferien.....jajaj.....
Vi møtte også en bekjent av meg da vi satt på venterommet på sykerommet. Vi viste ikke helt om vi skulle hilse på hverandre eller ikke. Det er liksom ikke på fertilitetsklinikken du vil møte kjentfolk, liksom. Det er liksom noe flaut over dette å ikke klare å få barn på egen hånd, nesten litt tabu. Det er også litt av grunnen til at jeg velger å skirve om dette slik folk kanskje kan få et innblikk i hvordan det kan være.
Men vi hilste i alle fall til slutt og da gikk skravla som en foss til oss begge. De var i startfasen og var nettopp kommet i gang. Jeg husker så godt den følelsen av å ikke vite hva som skulle skje. Kanskje fikk vi beskjed om dette var helt håpløst, at de ikke kunne hjelpe oss i det hele tatt.
Jeg har tidligere skrytt av fertilitetsavdelingen på St.Olav, jeg føler at jeg kjenner de så godt. Men etter å ha snakket med henne, så kom litt av de følelsene jeg hadde da vi var i startfasen. Jeg følte noen ganger at vi var på et rullebånd som bare føyk av gårde og jeg hang ikke med i det hele tatt. Det er kanskje vanskelig for de som jobber med dette hver dag å huske at for oss var dette helt nytt. Det som er en selvfølge for dem, er ikke det for oss. Grunnen til at mye gikk greit for min del, var at Christian var alltid med. Han er jo sykepleier og er vant til å ta imot informasjon om medisiner, sprøyter, tidstabeller og slikt. Jeg klarer knapt å noterer neste timeavtale.......
Da vi skulle ta all medisinene, spesielt sprøytene, var Christian supergod å ha. Han blandet og mikset og satte sprøyter som en helt:)
Nå har vi vært igjennom dette så mange ganger at rutinene sitter, men jeg skjønner at dette kan være mye og overveldende for mange nye.
Jeg skriver igjen når jeg har fått utslag på eggløsningstesten, forhåpentligvis ikke på Torsdag.....
29 juni da fikk jeg utslag på eggløsningstesten!! Jeg ringte sykehuset og fikk time for tilbakesetting på mandag kl 1305
1 juli: fikk Telefon fra labratoriet på sykehuset. De bruker å ringe dagen før tilbakesetting for å fortelle hvordan opptinigen har gått. Denne gangen gikk det desverre ikke bra. Ingen av de to siste eggene våre tålte opptining. Noe som betyr at det ikke blir noen tilbakesetting i morgen.
Det som skjer videre da er at vi skal snakke med legen i morgen og høre hvordan de stiller seg til en ny egguthenting. Vi har jo en egguthenting igjen, men jeg vet ikke helt hvikle krav vi har siden vi allerede har en datter. Dette vet jeg mer om i morgen etter å ha snakket med legen. Jeg skriver mer da. Jeg er ikke direkte lei meg idag, bare litt skuffet. Jeg glemmer noen ganger å tenke på at det er ikke sikkert eggene tåler tiningen. Denne gangen var jeg mest opptatt av at jeg ikke skulle få utslag på torsdag. At eggene skulle bli avgjørende for at det ikke ble noe denne gangen, var ikke i tankene mine. Ja, ja, vi får høre hva de har å si i morgen:)
2 juli: da har jeg snakket med legen på fertilitesklinikken. Vi må nå søke om såkalt søskenforsøk. Det er ikke noe problem å få dette innvilget, men det må søkes. Vi får da time igjen til høsten. Det bruker å være ganske stor pågang i august pga sommerferie, så det var ikke sikkert vi fikk time før i september/oktober. Men det går greit, jeg er bare glad vi får prøve en gang til. Er ikke noe selvfølge det, vi har en datter fra før og jeg er snart 38........
Jeg skriver mer når vi kommer til høsten:)
Jeg har nå valg å dele historien vår med dere. Jeg vet ikke om jeg er like tøff til høsten. Jeg har valgt å dele av flere grunner. Jeg får mange spørsmål om flere barn som jeg noen ganger synes er vanskelig å svare på. Ikke alle vet at Benedicte er et prøverørsbarn. En annen grunn er at det er veldig mange som sliter med å få barn. Og jeg tror det er mange som har spørsmål om hva prøverørbehandling egentlig betyr. Så her er i alle fall våre erfaringer denne gangen:)
Benedicte kom jo til verden etter mange års prøving og bare feiling. Vi måtte til slutt til fertilitetsbehandling med alt det som det fører med seg. Jeg skal ikke gå så mye inn på den historien, men heller la dere være med på en ny historie.
Mandag 26 mars ringte jeg til fertilitetsklinikken på St. Olavs og lurte på om vi fikk komme til samtale igjen. Vi har fortsatt embryoer (egg) liggende på fryseren der og ville veldig gjerne prøve flere ganger. Jeg har så veldig lyst på flere barn og selv om jeg er superfornøyd over at vi har fått Benni, så vil vi veldig gjerne at hun skal få søsken
Så jeg ringte og spurte om hvordan vi skulle går frem. Jeg var ikke sikker på om vi trengte en ny runde via fastlege eller om vi bare kunne begynne rett på. Jeg snakket med verdens beste Bente, hun var med oss sist gang også. Det var veldig godt å få snakket med en "kjent" person. Hun kunne fortelle meg at det for tiden er kapasitet på klinikken, noe som betyr at vi fikk komme.
Det som nå skjer er at jeg må vente på neste menstruasjon og deretter ringe klinikken. Vi får da time ca 9-10 dager etter første dag i menstruasjon og skal da ta ultralyd. Ser alt bra ut kan det være at vi får satt tilbake egg allerede i månedskifte april/mai. Jeg kommer tilbake med et nytt innlegg etterhvert. Jeg kjenner at jeg trenger å få skrevet ned dette etterhvert som det skjer, så får jeg se etterhvert hva jeg kommer til å publiserer. Jeg søkte veldig mye på nettet sist vi prøvde behandling, men fant veldig lite. Det var mye faglitteratur, men veldig lite personlig informasjon. Jeg tror fortsatt at prøverbehandling er litt tabu og at mange føler at det er et nederlag å ikke klare å bli gravide på egen hånd. Det har jeg full forståelse for og jeg skjønner at ikke alle vil dele dette med alle. Jeg har heller ikke helt bestemt meg ennå for om og når jeg publiserer dette. Men jeg kjenner allerede nå at det hjelper å får skrevet ned dette.
24 april: i dag har vi vært på sykehuset for å sjekke at alt er i orden og at vi er klare for en ny tilbakesetting. Alt er i skjønneste orden og vi skal om noen dager sette tilbake et egg i naturlig syklus. I morgen skal jeg begynne å tisse på en pinne for å sjekke om jeg har eggløsning. Den dagen jeg får utslag på pinnen( den fungerer akkurat som en graviditetstest) skal jeg ringe sykehuset og avtale time for tilbakesetting. Jeg skriver nå bare fortløpende det som skjer. Så jeg kommer tilbake med mer info nå eggløsningen kommer:)
1 mai fikk jeg utslag på eggløsningstest og ringte til sykehuset. Jeg fikk beskjed om å starte med medisin dagen etter og jeg fikk time 4 mai for tilbakesetting av et stk opptint egg.
4 mai: nå har vi satt tilbake et egg og må nå vente i 14 dager. Har ikke menstruasjonen kommet innen da, skal vi ta en graviditetstest. Det er faktisk disse 2 ukene som er det værste med hele behandlingen, spør du meg. Alle medisinene og vilt fremmed som undersøker deg i underlivet og stiller intime spørsmål takler jeg helt fint ( nogenlunde i alle fal) men denne ventingen er pyton. Men, men, vi får bare vente og se. Jeg kjenner på kroppen at jeg er mye mer avslappet denne gangen. Det er litt lettere å senke skuldrene når jeg allerede har lyktes en gang før. Vi fikk ofte høre forrige gang at det er viktig å slappe av og tenke på noe annet....... Det funker veldig dårlig, det surrer inni hodet ditt konstant. Det eneste du tenker på er om lykkes vi eller må vi prøve flere ganger. Men jeg kjenner at jeg klarer å slappe av litt, i alle fall. Kommer tilbake med mer info senere.
14 mai: venter og venter. Venter på at det skal bli fredag. Da skal jeg ta en graviditetstest, ja dersom menstruasjonen ikke kommer først, da. Synes jeg kjenner murringer i magen hele tiden. Man går hele tiden og kjenner etter tegn på at man har lyktes eller tegn på at man har mislyktes. At 14 dager kan gå så tregt..... Da jeg ble gravid med Benedicte tok jeg ikke testen før jeg hadde gått over testdatoen med noen dager. Jeg var så sikker på at egget ikke hadde festet seg. Benedicte var vårt 5 tilbakkesettingsforsøk, og jeg må ærlug si at man blir litt motløs etter hver gang. Man har jo fortsatt troen på at det skal gå bra, men for min del så måtte jeg prøve å skru forhåpningene nede. Mest for min egen mentale helse.... Ikke sånn at jeg gikk i kjelleren etter hvert forsøk, men jeg husker følelsen av skuffelse. Skuffelse over at kroppen min ikke var bra nok til å bli gravid, den var vond å kjenne på. Vi er jo to om dette, men det er kroppen min som ikke ville bli gravid. Heldigvis så har jeg en så fantastisk mann som Christian, som bare vil at jeg skal ha det bra. Er ikke så ille det:)
16 mai: vente, vente, vente. Synes jeg kjenner alt mulig rart i magen, hele tiden. Jeg husker ikke hvordan det føltes sist gang. ja, ja, tålmodighet fikk ikke jeg utlevert i alle fall.
17 mai: hurra for 17 mai og der kom mensen:( jeg hadde det på følelsen, sjø. Ble litt skuffet, men det gikk overraskende greit. Syntes synd på meg i en halvtime, så blir det bra etterpå. Men jeg må ha den halvtimen hvor jeg synes verden er urettferdig og at alt er imot meg. Når den lille stunden er over, tar jeg med sammen og tenker over alt som er bra i livet. Og det er ganske mye, det:)
Jeg ringte sykehuset i dag (18 mai) og fortalte at jeg hadde fått mensen. Heldigvis hadde de ledig kapasitet til at vi kan sette inn et nytt egg allerede på denne syklusen. Det vil si at jeg skal på ultralyd allerede neste fredag den 25. Noen ganger er Norges helsevesen toppers. Jeg måtte sitte 43 minutter i telefonkø før jeg fikk snakket med de på fertilitetsklinikken, men det er jo bare peanuts.
Så nå sitter jeg på Tulla Fischer og trøster meg med pizza og Cola, ordentlig cola! Hehehe!
27 mai: På fredagen (25 mai) var vi igjen på sykehuset for å ta en ny ultralyd. Vi fikk vite at syklusen min ikke var helt etter skjema. Det er helt vanlig at menssyklusen noen måneder er lengre enn andre måneder og motsatt. Derfor skal vi tilbake igjen på tirsdagen for å sjekke hvor langt jeg har kommet. Er jeg kommet langt nok så skal jeg begynne å tisse på pinne igjen for å måle når eggløsningen er. Så da er det igang igjen.
Det går overraskende greit. Jeg har nå hatt noen herlige dager hjemme sammen med Benedicte (pinsa) og da mister jeg litt fokuset på flere barn. Jeg er superfornøyd med å ha fått henne og noen vil vel si at jeg er veldig egoistisk som vil ha enda flere barn. Og det kan jeg være enig i, det er egoistisk å ville ha barn. Det må alle foreldre på en måte være enig i. Det er jo vi som vil en familie og etterkommere. Men jeg må bare prøve alt jeg kan for å gi Benedicte søsken. Om vi ikke prøver alt vi kan nå, så vet jeg at jeg kommer til å angre senere. Blir det nå slik at Benni blir enebarn, så er det helt greit, så lenge jeg vet at vi har gjort hva vi kan for å gi henne søsken. Vi har fortsatt 2 egg igjen. Blir det ikke barn av det, så har vi også nok en egguthenting igjen. Jeg er villig til å ta en slik runde igjen, men da er det stopp. I Norge får hvert par 3 forsøk. Det vil si 3 egguthentinger. Man kan ta flere privat, men dette koster fra 20 000,- og da tror jeg medisiner kommer i tillegg. Behandlingen vår koster 1500,- pr egguthenting og medisiner i tillegg. Det er når de skal hente ut egg vi bruker mest medisiner. Jeg kommer tilbake til dette dersom det blir behov for en egguthenting til.
Forteller mer etter ultralyd på tirsdagen.
29 mai: har vært på ultralyd og skal begynne å teste eggløsning i morgen.
31 mai: fikk utslag på eggløsningstesten og ringte derfor til sykehuset. Jeg snakket med en sykepleier og hun skulle ringe tilbake til meg. Dette tok noen timer så jeg skjønte noe var galt. Og det var det, siden jeg fikk utslag i dag (torsdag) betyr det at jeg egentlig skal sette tilbake egg på søndagen. Det gjør de ikke, for på søndager er det ikke folk på fertilitetsklinikken...... Jeg har hele tiden fått satt tilbake egg i naturlig syklus. De kunne sette tilbake i en lagd syklus. Det betyr at jeg må ta en del medisiner som frambringer en falsk syklus. Jeg synes ikke man skal tukle så mye med kroppen så jeg sa nei takk til det. Det som skjer nå er at jeg bare må vente til neste menstruasjon og så tar vi det derfra igjen. Får bare håpe jeg ikke får omslag bare på torsdager, da. Hehehehe!!!!
15 juni: da har jeg fått menstruasjonen igjen og har varslet sykehuset. Jeg har fått ultralyd 25 juni. Det er på dag 10 i syklusen og da skal vi være innenfor tiden. Jeg har jo bestandig fått utslag på eggløsningstesten ganske sent i syklusen, gjerne på dag 15 eller 16.
Så da får vi bare vente og se hva som skjer, forhåpentligvis får jeg ikke utslag på en torsdag igjen......
25 juni: da har vi vært på ultralyd igjen og alt så veldig bra ut. Denne gangen er det høyre side som har egg. Vi damer har jo to "reder" til disse eggene våre. De bytter på å ha egg, det trenger ikke å være hver sin gang, de bare bytter på som det passer de best:) Det som er bra med å ha to er at hvis den ene blir syk, så tar den andre bare over. Kroppen er noe ganger genial....
Eggposen så veldig bra ut, den var allerede på 15, noe som betyr at jeg var kommet langt i syklusen. Forhåpentligvis langt nok til at jeg får utslag på eggløsningstesten innen torsdag. Får jeg utslag på torsdag igjen, så får vi høre om det finnes noen andre muligheter enn å vente til neste mens. Ved neste menstruasjon er det ferietid på klinikken og da betyr det at vi må vente til augustmenstruasjonen. Og da er det ikke sikkert de har kapasitet, siden flere sikkert har måttet vente grunnet ferien.....jajaj.....
Vi møtte også en bekjent av meg da vi satt på venterommet på sykerommet. Vi viste ikke helt om vi skulle hilse på hverandre eller ikke. Det er liksom ikke på fertilitetsklinikken du vil møte kjentfolk, liksom. Det er liksom noe flaut over dette å ikke klare å få barn på egen hånd, nesten litt tabu. Det er også litt av grunnen til at jeg velger å skirve om dette slik folk kanskje kan få et innblikk i hvordan det kan være.
Men vi hilste i alle fall til slutt og da gikk skravla som en foss til oss begge. De var i startfasen og var nettopp kommet i gang. Jeg husker så godt den følelsen av å ikke vite hva som skulle skje. Kanskje fikk vi beskjed om dette var helt håpløst, at de ikke kunne hjelpe oss i det hele tatt.
Jeg har tidligere skrytt av fertilitetsavdelingen på St.Olav, jeg føler at jeg kjenner de så godt. Men etter å ha snakket med henne, så kom litt av de følelsene jeg hadde da vi var i startfasen. Jeg følte noen ganger at vi var på et rullebånd som bare føyk av gårde og jeg hang ikke med i det hele tatt. Det er kanskje vanskelig for de som jobber med dette hver dag å huske at for oss var dette helt nytt. Det som er en selvfølge for dem, er ikke det for oss. Grunnen til at mye gikk greit for min del, var at Christian var alltid med. Han er jo sykepleier og er vant til å ta imot informasjon om medisiner, sprøyter, tidstabeller og slikt. Jeg klarer knapt å noterer neste timeavtale.......
Da vi skulle ta all medisinene, spesielt sprøytene, var Christian supergod å ha. Han blandet og mikset og satte sprøyter som en helt:)
Nå har vi vært igjennom dette så mange ganger at rutinene sitter, men jeg skjønner at dette kan være mye og overveldende for mange nye.
Jeg skriver igjen når jeg har fått utslag på eggløsningstesten, forhåpentligvis ikke på Torsdag.....
29 juni da fikk jeg utslag på eggløsningstesten!! Jeg ringte sykehuset og fikk time for tilbakesetting på mandag kl 1305
1 juli: fikk Telefon fra labratoriet på sykehuset. De bruker å ringe dagen før tilbakesetting for å fortelle hvordan opptinigen har gått. Denne gangen gikk det desverre ikke bra. Ingen av de to siste eggene våre tålte opptining. Noe som betyr at det ikke blir noen tilbakesetting i morgen.
Det som skjer videre da er at vi skal snakke med legen i morgen og høre hvordan de stiller seg til en ny egguthenting. Vi har jo en egguthenting igjen, men jeg vet ikke helt hvikle krav vi har siden vi allerede har en datter. Dette vet jeg mer om i morgen etter å ha snakket med legen. Jeg skriver mer da. Jeg er ikke direkte lei meg idag, bare litt skuffet. Jeg glemmer noen ganger å tenke på at det er ikke sikkert eggene tåler tiningen. Denne gangen var jeg mest opptatt av at jeg ikke skulle få utslag på torsdag. At eggene skulle bli avgjørende for at det ikke ble noe denne gangen, var ikke i tankene mine. Ja, ja, vi får høre hva de har å si i morgen:)
2 juli: da har jeg snakket med legen på fertilitesklinikken. Vi må nå søke om såkalt søskenforsøk. Det er ikke noe problem å få dette innvilget, men det må søkes. Vi får da time igjen til høsten. Det bruker å være ganske stor pågang i august pga sommerferie, så det var ikke sikkert vi fikk time før i september/oktober. Men det går greit, jeg er bare glad vi får prøve en gang til. Er ikke noe selvfølge det, vi har en datter fra før og jeg er snart 38........
Jeg skriver mer når vi kommer til høsten:)
Jeg har nå valg å dele historien vår med dere. Jeg vet ikke om jeg er like tøff til høsten. Jeg har valgt å dele av flere grunner. Jeg får mange spørsmål om flere barn som jeg noen ganger synes er vanskelig å svare på. Ikke alle vet at Benedicte er et prøverørsbarn. En annen grunn er at det er veldig mange som sliter med å få barn. Og jeg tror det er mange som har spørsmål om hva prøverørbehandling egentlig betyr. Så her er i alle fall våre erfaringer denne gangen:)
torsdag 9. august 2012
alruto
Hun syr masse kjempefine greier. Gå inn på her: http://alrutosyr.blogspot.no og se alt det fine hun lager. Skulle ønske jeg også var flink til å sy. Nå fikk jeg symaskin i bursdagsagave av mamma og Mette, så nå er det ingen unnskyldning lenger. Her er det bare å hive seg rundt. Jeg må bare finne en plass å sitte på først, vi har liksom ikke flust med plass akkurat nå.
I dag er jeg hjemme med Benedicte. Hun hadde litt feber i går (37,5) og da fikk vi telefon fra barnehagen. Christian hentet henne i går og jeg er hjemme med henne i dag. Hun har 37,4 og er egentlig i kjempeform. Litt snørrat, da, men det kan vi leve med:)
Nå skal jeg prøve å pakke litt, drar på hytta når Christian kommer hjem fra jobb. Skal bli godt!
fredag 3. august 2012
vogn til Emil
Det mor ikke var så fornøyd med var den supersure bussjåføren som bare gikk ut av bussen på endeholdeplassen og det var dritlangt ned fra bussen til bakken. Så jeg måtte lempe ut vogna og nesten gikk på trynet. Ja, ja, sure bussjåfører er jo ikke noe nytt. Heldigvis er de fleste superblide:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)